Logo
Image

ILIOS DOBLET BESØKSTALLET I 2017

Opptellingen av besøket stoppet på 1 809 personer i løpet av 4 dager. Dette er alle som har besøkt våre billetterte eller på andre måter målbare arrangementer, fra konserter til utstillinger og vår utendørs lounge. Vi har fått en strøm av godord fra ulike hold, inkludert kommentarer om den beste ILIOS-festivalen noensinne. Det er svært hyggelig å høre, og det er selvsagt artig at publikum har likt det vi har presentert i 2017. Men vi må ikke glemme at vi står på skuldrene til idealister og entusiaster som i 24 år har stått på for at en liten nordnorsk by skal ha en festival for ny musikk og kunst. Et sunnhetstegn i en tid da begrep som innovasjon og kretivitet står sentralt. Neste år skal vi markere festival nr. 25, og siden vi i denne bransjen ser framover heller enn bakover skal vi lage en ny sprek festival der vi legger inn en liten festlighet for både nye og gamle ILIOS-aktivister. Man kan nemlig bli med oss, når som helst. Og ny musikk er ny musikk - det er ikke en sjanger! Den eneste sjangeren vi vil ha er kvalitet, og den kan leveres av Polkabjørn og Kleine Heine eller Nordic Voices.
    

ILIOS er en liten festival som forutsetter samarbeid på tvers av alle mulige grenser. Det er også en av forklaringene på at den har overlevd i 24 år. ILIOS har ankerfeste. Som ny daglig leder vil jeg takke alle som har bidratt, fra frivillige til institusjoner og bedrifter. Organisasjonen er så liten at jeg husker alles innsats, og det er faktisk slik at en leveranse av musikere fra NOSO eller et par timers innsats som billettselger har nøyaktig like stor verdi. Det merksnodige med kunst og musikk er nemlig at alt må være så ferdig og så perfekt at publikum får en knakende god opplevelse når forestillingen begynner. Kjøper man en ny bil med snasne alufelger og får beskjed om å hente felgene uka etter, så er det ingen som har problemer med det. Men sitter du i en konsertsal og en musiker detter ut fordi noen har glemt å hente en ny kabel som skulle skiftes rett før konsert, da sliter man. Musikk er øyeblikkets kunst.

Årets kunstutstilling står fram til 23 februar, og er også delvis øyeblikkets kunst. Det er ikke så vanlig at visuell kunst endrer seg underveis, men det gjør ILIOS "The posthuman condition". Poenget med mange av skulpturene i utstillingen er nemlig at de står i spenn - og faktisk kan endre seg. Verden står på mange måter også i spenn, men jeg håper inderlig at vi sees på ILIOS i 2018. Neste år er temaet havet, under og over vannet. Det skal vi komme tilbake til.

 

Anders Eriksson
Daglig leder, nyMusikk Harstad og ILIOS-festivalen

 

 

 

Image

Ingeborg Annie Lindahl kuraterte kunsten på ILIOS

Harstads internasjonale kunstner Ingeborg Annie Lindahl var kurator for årets ILIOS-utstilling. Lindahl fikk tidligere i år det prestisjefulle oppdraget med å lage kunstverket som skal stå utenfor det nye Statoilbygget i Harstad. Til ILIOS inviterte hun den russiske kunstneren Liza Morozova, som gjenskapte sin legendariske performance «the Mother Russia». Performancen vises på video i galleriet. I tillegg er det verk av to kunstnere i begynnelsen av sin karriere, Robert Julian B. Hvistendahl fra Farsund og Eirik Abri fra Harstad. Et poeng med Hvistendahls skulpturer er at de ikke er "stabile", og det kan derfor skje at noen verk endrer seg mens utstillingen står. Siste dag er 23. februar.